Visste du at ingen tekkematerialer har klart å utfordre skifer på levetid? Et godt skifertak står i over 100 år. Nå viser det seg også at heller ikke i et ”klimaregnskap”, kan noen utfordre skiferen. Skifer hentes direkte ut fra naturen. Hellene formes og dermed er materialet klargjort for taket. Ingen kjemiske prosesser, ingen energikrevende oppvarming/smelting, ingen avgasser, ingen forurensning av omgivelsene, ingen helseskadelige produksjon, men en lavenergi og lavutslipps tilvirkning. Ingen spesialhåndtering av avfall ved sanering. Ingen andre tekkematerialer gir mindre utslipp og mindre ulemper for helsen. Skifer har lavest CO2-fotavtrykk sammenlignet med alle andre takmaterialer!
Skifer som tak materiale har lange tradisjoner i Norge og i andre deler av verden. Helt fra Romer tiden var det benyttet skifer på tak. Det opprinnelige er skifer heller i råformat, direkte fra bruddet, lagt som «villskifer» med overlapp slik at vann ikke trengte inn i taket. Dette fungerte teknisk godt og takene holdt lenge. Senere kom industrialiseringen med maskiner og utstyr. Nå ble skiferen klippet i bestemte formater og takene fikk et mer moderne og uttrykk. Fortsatt benyttes de samme gamle formatene, men også i en mer «oppgradert» form tilpasset tidens arkitektur.
For 100 år siden var det skiferbrudd over alt (nesten) i Norge. Skifer var synonymt med det beste for taktekking. Kirker er kanskje det mest klassiske eksemplet. Her skulle en benytte materialer i et «evighets»-perspektiv.
Skifertak er det mest eksklusive taket du kan ha på ditt hus eller din hytte. Taket får et nydelig utseende med skifer og løfter ethvert hus til nye høyder. De vanligste skifertypene i Norge er oppkalt etter stedene de kommer fra og heter Altaskifer, Oppdalskifer, Ottaskifer og Offerdalskifer. Vi i Gudbrandsdal Steinindustri tilbyr de tre sistnevnte i vår butikk.
Klima i Norge har variasjoner som setter byggematerialene på den ultimate prøve. God skifer tåler kombinasjon av kulde, varme, sol, regn snø og is. I Norge har vi velprøvd skifer som holder i vårt klima. Eksempler på dette er skifer fra Alta, Otta, Oppdal og Lierne. Her er det fortsatt aktiveiet med uttak av skifer og produksjon til mange bruksområder. Norge er ikke det eneste landet som har god skifer. Verdens største produksjon av takskifer har Spania, deretter følger Kina, USA, Canada, Argentina, Brasil for å nevne noen. Ikke alt av kvalitet vi kan benytte, men de beste variantene er like gode som det beste norske.
Et tak i skifer tåler all slags vær og er spesielt godt egnet gjennom de norske sesongene. Skifer tar ikke til seg vann og er derfor vanntett. Steinen tåler også kulde godt, i motsetning til andre tak. Siden skiferen er så tung tåler den også stor vindmotstand.
Den harde skiferen gjør at taket virker som lydisolering mot været og andre lyder utenfra. Steinen holder også varmen inne, slik at varmen fra huset ikke forsvinner ut gjennom taket. På samme måte slipper ikke skifertak kulde inn.
Helse og miljø aspektet kommer stadig høyere på dagsorden også for byggematerialer. En EPD (Environmental Product Declaration) er en kortfattet informasjon om produkters miljø «belastning» gjennom hele materialets livssyklus. En analyse av materialer for å sette fokus på natur og miljø. I framtiden må vi bruke byggematerialer som er bærekraftige. Det gjelder å bruke materialer med minst mulig miljøbelastning. Skifer hører med i denne sammenhengen. Skifer er et «grønt» valg med lavt CO2 fotavtrykk.